Ingebrigt Håker Flaten er en stadig søkende og finnende musiker. Hans (Exit) Knarr-band bekrefter igjen at det er noe av det mest spennende som gir musikalske livstegn fra seg.
Bassisten, komponisten og bandlederen Ingebrigt Håker Flaten (53) har imponert og fascinert meg siden 90-tallet med Close Erase, The Source, Atomic, The Thing og Scorch Trio og etter hvert i en rekke andre andre konstellasjoner. Etter at han returnerte til kongeriket etter flere år i USA, har han med sin ustoppelige energi og ditto kreativitet ved en rekke tilfeller bekrefta at han er en av de viktigste stemmene i moderne musikk i vår del av verden i alle fall.
Tingingsverk
I 2020 fikk Håker Flaten det ærefulle oppdraget å skrive tingingsverket til Vossajazz. Det førte til debuten for bandet som blei til (Exit) Knarr og nå er de ute med sitt tredje studioalbum. I tillegg har de også gitt allmuen et livealbum. Bandet har de fem seineste åra blitt Håker Flatens viktigste laboratorium og har vist oss den ustoppelige krafta sjefen er utstyrt med.
Denne gangen tar Ingo, blant venner og for lettvinthets skyld, bandet i ei ny retning. Ved hjelp av grafiske partiturer får de seks permanente og to tidligere beboerne i kohorten utfordringer de neppe har støtt på tidligere.
Åpningssporet, der både trommeslager Veslemøy Narvesen og altsaksofonist Mette Rasmussen er med, er en live tolkning av Wayne Shorters “Deluge”.
De tre resterende spora er Ingo-komposisjoner gjort i studio med den permanente besetninga anno 20025. Det vil si danske Amalie Dahl på altsaksofon, amerikanske Jonathan F. Horne på gitar, svenske Karl
Hjalmar Nyberg på tenorsaksofon og elektronikk, Olaf Olsen på trommer og polske Marta Warelis på piano og elektronikk.
Samme retning
Det er “lett” å høre at dette er en trupp som drar i samme retning, som utfyller og utfordrer hverandre og som skjønner Ingos intensjoner på alle mulige vis. Det betyr likevel at de alle har stor frihet til å ta låtene til sjefen og kraftverket med bassen til steder de sjøl har
tenkt seg frem til.
Her er det altså visuelle inspirasjonskilder som er et viktig element i fundamentet som har både jazz, impro, elektronisk og annen moderne rytmisk musikk i gumboen.
Det låter så unikt, intenst og viktig som det aller meste Ingebrigt Håker Flaten har fingrene og hodet sitt borti. Dette er tøft, annerledes og ingosk – det holder ei god stund det.
«Drops»
Sonic Transmissions Records/Musikkoperatørene