Arve Henriksen og Terje Isungset er to av våre aller mest originale og spennende musikanter. Her hyller de vanningssystemet i Lærdal. Det måtte jo komme det!

Arve Henriksen og Terje Isungset passer inn over alt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Trompeter, stemmekunstner og elektroniker Arve Henriksen og trommeslager og perkusjonist Terje Isungset er to sjelsfrender som har møtt hverandre ofte opp gjennom åra og uten unntak skapt noe hinsides alt annet. Sommeren 2015 møttes de i Lærdal i Sogn og Fjordane og inspirert av vanningssystemet generasjoner av lærdøler har skapt for å kunne produsere mat til familiene sine, skapte de to musikk som er egna til å gi både lærdøler og alle andre inspirasjon og påfyll.

Vanligvis er det jo slik på Vestlandet at det ikke er mangel på vann akkurat, men Lærdal er altså et unntak som med sitt spesielle klima har alt for lite regn. Det har ført til at lokalbefolkninga har blitt tvunget til å være kreative for å kunne livberge seg og det har de klart på et smart vis.

Kreative og smarte har sjølsagt også Henriksen og Isungset vært. De er faktisk det per definisjon. På disse elleve melodiske ekskursjonene, som jeg går ut fra er bortimot spontant unnfanga, tar de oss med til steder vi sjelden eller kanskje aldri har vært før med sitt arsenal av lyder som de to er helt aleine om. Henriksen har både ei trompetstemme og stemmebånd som ikke likner på noen andres og Isungset med sitt tre-, stein- og metallunivers er like unik.

Sammen fører de to samtaler på et usedvanlig elevert plan – et plan egna til ettertanke. Dette er nok et fantastisk møte med Arve Henriksen og Terje Isungset.

Denne utgivelsen finnes kun digitalt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Det er vi som skal takke!

Arve Henriksen – Terje Isungset

The Art of Irrigation

All Ice Records/all-ice.no

Olli Ahvenlahti er et kjent navn i finsk musikkliv, men som jazzmusiker er det nok ikke så mange som vet hvem han er.

Olli Ahvenlahti er endelig tilbake ved pianoet.

Pianist og komponist Olli Ahvenlahti (68) kom med sin forrige skive under eget navn for 31 år siden. I mellomtida har han vært en viktig skikkelse i finsk musikkliv, en slags finsk Egil Monn-Iversen som blant annet har dirigert det finske bidraget til Eurovision en rekke ganger. Jazzmusikeren Ahvenlahti derimot har ikke vært mye i rampelyset og det ønska gode venner å gjøre noe med.

Under en flytur til Berlin høsten 2016 begynte sjefen for det finske selskapet We Jazz Records, Matti Nives, og trommeslageren Jaska Lukkarinen å snakke om hvorfor Ahvenlahti, til tross for at han spilte ganske mye live, ikke hadde gitt ut musikk på så mange år. Her snakker vi handlingens menn; rett etter at de landa i Berlin slo de på tråden til Ahvenlahti og han var klar som et egg. Han hadde faktisk sittet og tenkt på å lage plate sjøl og hadde en rekke låter klare.

Lukkarinen var også raskt frempå og sa fra om at hvis det blei noe av, så var trioen hans med tenorsaksofonisten Jussi Kannaste og bassisten Antti Lötjönen mer enn klar til å bistå. I juli i fjor gikk de fire i studio med ni Ahvenlahti-låter og det er tydelig at de fire kjente hverandre godt fra forskjellige konstellasjoner.

Det er ingen tvil om at Ahvenlahti, som bekjenner seg uten å nøle til Bill Evans- og Herbie Hancock-tradisjonen, har holdt sine pianofingre- og hode intakt alle disse åra. Han sier at jazzmusikk dreier seg om tre ting for han: melodi, harmoni og rytme. Slik låter det da også i hans vakre, fascinerende verden.

Det Ahvenlahti og hans meget solide følgesvenner gir oss er et solid bevis på hvor høy kvalitet det er på finske jazzmusikere i et bebop/hardbop-landskap. Det er ingenting fjellflyttende i dette visittkortet, men det er masse gode musikk. Det holder lenge det!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Olli Ahvenlahti

Thinking, Whistling

We Jazz Records/wejazzrecords.bandcamp.com

Her til lands er det heldigvis stadig flere musikanter som tar barn på alvor. Trioen Du og jeg og vi 2-3-4 føyer seg elegant inn i den rekka og gleder barn fra 0 til 100 med sin debutplate.

Du og jeg og vi 2-3-4 har veeeeldig mye på hjertet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bak det morsomme bandnavnet finner vi trioen Ellen Brekken på bass, vokal og diverse annet, Elisabeth Mørland Nesset på trommer og ymse og Julie Falkevik Tungevåg på vokal, piano, orgel pluss pluss. Den eneste jeg kjenner fra før er Brekken som spiller ei sentral rolle i Hedvig Mollestad Trio.

Etter å ha spilt en del konserter med særdeles hyggelig respons som resultat, fant de heldigvis ut at det ville være en god idé å spille det inn og med barnemusikksjef Geir Holmsen, som har flere tiår med erfaring i faget sammen med Maj Britt Andersen, har de skapt et eget univers med morsomme tekster og låter som altså barn i alle aldre kan og bør ha glede av.

De tre har også invitert med seg en rekke gjester som gitarist David Aleksander Sjølie, trombonist Kristoffer Kompen, Hedvig Mollestad, som bidrar med en heftig gitarsolo, og hele Caledonia Jazzband på ei låt. Sammen har de skrudd sammen morsomme og svært så forskjellige arrangement som ofte befinner seg i en slags jazzverden med både bossa, tradjazz, men også punk og andre herligheter i miksen.

Vokalen ligger, som alltid med Holmsen i stolen, langt fremme i miksen. Det er bra fordi trioen har masse morsomt å melde slik at både barn og voksne kan smile eller synge med. Som nevnt innledningsvis så er det veldig fint at stadig flere musikanter tar barn på alvor med musikken sin – Du og jeg og vi 2-3-4 er et nytt strålende eksempel på det.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Du og jeg og vi 2-3-4

Krokodille i baksetet

Curling Legs/Musikkoperatørene

Jeg har både hørt og lest om vokalisten og pianisten Laila Biali, men aldri hørt henne – før nå. Det var på høy tid!

Laila Biali har det meste på plass.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Laila Biali (37) kommer fra Canada, men har bodd i New York i en årrekke også. Dette er hennes sjette skive under eget navn, men såvidt jeg vet den første som har landa her hos oss.

Hun forteller oss raskt at hun både er en sanger, pianist og låtskriver med mye på hjertet og med kvalitet i alle «disipliner». Vi finner Biali i et landskap som på sett og vis slekter på hennes landsmanninner Joni Mitchell og Diana Krall, men likevel har hun masse særpreg å bringer til torgs i en musikalsk verden som henter mye både fra jazz og pop/rock.

Ni av låtene har hun skrevet sjøl, mens de tre coverlåtene, Coldplays «Yellow», Randy Newmans «I Think it´s Going to Rain Today» og David Bowies «Let´s Dance», sier en hel del om hvem hun er og hvor hun kommer fra også. Det er uten unntak svært originale og personlige tolkninger av de tre kjente låtene.

Med seg har hun et kjerneband med George Koller på bass og enten Larnell Lewis eller ektemann og medprodusent Ben Wittman på trommer og perkusjon. Ellers stikker strålende gjester som trompeter Ambrose Akinmusire, organist Sam Yahel og vokalist Lisa Fischer, som mange vil kjenne igjen fra Rolling Stones, innom på flere av spora og byr på elevert krydder.

Laila Biali har ei stor stjerne på hjemmebane og det er fullt forståelig. Hun synger veldig bra og hun snakker både til et jazz- og en type crossoverpublikum som gjør at nedslagsfeltet hennes kan bli stort – svært stort. Kan noen sørge for å få Laila Biali på ei norsk scene snarest mulig? Det vil bety garantert suksess. Inntil videre er dette musikalske visittkortet ei bra erstatning.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Laila Biali

Laila Biali

ACT/Musikkoperatørene

Aldri hørt om Marianne Engebretsen? Da er vi alle fall to. Sjøl om hun har vært mer enn tilstede både på NRK Uhørt og på The Voice på TV 2, så har hun altså passert under min radar – til nå.

Marianne Engebretsen har all grunn til å smile lurt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Marianne Engebretsen fra Stavanger har rukket å bli 30 år. I løpet av disse årene har hun garantert hatt mange drømmer og med utgivelsen av sin platedebut «Redefined» er jeg sikker på at en av dem har gått i oppfyllelse.

Det Engebretsen og hennes empatiske og fine band med blant andre sine nærmeste støttespillere og medprodusenter Thomas Engebretsen og Espen Tappel gir oss, er vakker og særprega popmusikk. Engebretsen framstår både som en vokalist med noe helt spesielt og dermed spennende og som en låtskriver som virkelig har noe å melde.

Det er noe vart, noe skjørt, noe vakkert, noe drømmende over budskapet til Engebretsen. Hun, og produksjonen, gir både stemma og uttrykket akkurat så mye luft som de spør etter og dermed får også musikken og tekstene hennes tid til å ta bolig i oss som lyttere.

Marianne Engebretsen vet sikkert like godt som de aller fleste som prøver å komme gjennom det trange nåløyet som heter radiospilling og oppmerksomhet, at det er veldig vanskelig å nå gjennom. Jeg synes at alle som vil låne øre til kvalitetspop med særpreg har ei utmerka anledning her: Marianne Engebretsen har nemlig noe sjeldent ved seg.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Marianne Engebretsen

Redefined

Leaf Records/[email protected]

Her hjemme er vi bortskjemt med trompetere i internasjonal toppklasse. Svenskene har kanskje ikke like mange, men de har Goran Kajfeš.

Goran Kajfeš kommer med nok et prov på at han er en musikalsk visjonær helt der oppe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Goran Kajfeš (47) har i en årrekke nå vært blant denne verdensdelens – i alle fall – mest spennende trompetere. Vi har møtt han i en rekke konstellasjoner, ikke minst i hans eget Subtropic Arkestra som har gitt oss tre utgaver av «The Reason Why», hvor den foreløpig siste kom i fjor.

Kajfeš er en herre med flere jern i ilden og med kvartetten Tropiques sjøsatte han også bandets debut like før nyttår. På sett og vis er Tropiques en avlegger av Subtropic Arkestra, men her er det de lange linjer og ettertenksomme musikalske ideer som får råde.

Sammen med bassist Johan Berthling, trommeslager Johan Holmegard og tangentist Alexander Zethson, tar Kajfeš, som også spiller synth i tillegg til sin umiskjennelige trompet her, oss med på ei vel 50 minutter lang reise – «Enso» er ei laaaaang låt – der melodiske og rytmiske ideer får anledning til å utvikle seg i sitt eget tempo. Det betyr med andre ord ikke at det er ei låt hele veien, tvert i mot er det mange låter, men de får lov og anledning til å gli organisk og logisk over i hverandre uten at det hele noen gang trenger noen pause.

Kajfeš hevder at musikken er inspirert av minimalisme, tysk elektronika, spirituell jazz (er ikke all jazz spirituell?) og moderne dans. Det er sikkert riktig, men for meg blir dette enkelt og greit en spennende ekskursjon i en rekke grenseland som jeg ikke har noe behov for å båssette.

Goran Kajfeš bekrefter sin enorme personlighet både som komponist, bandleder og ikke minst trompeter nok en gang. Hvor og hvordan han dukker opp neste gang er fortsatt like spennende. Muligens vet han det ikke sjøl en gang!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Goran Kajfeš Tropiques

Enso

Headspin Recordings/ Border Music Norway

Saksofonisten Kåre Kolve har fått alt for lite oppmerksomhet i løpet av si karriere. Endelig er det forhåpentligvis hans tur.

Absolutt ingen grunn til å se skeptisk ut for Kåre Kolve.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Den uttrykksfulle og meget dyktige saksofonisten og det gode mennesket Kåre Kolve skulle rekke på bli godt og vel 50 år før det virkelig blei satt skikkelig pris på det han hadde å by på. For knappe to år siden blei han nemlig invitert «hjem» til Voss for å framføre tingingsverket under festivalen i den vakre bygda. Det er en av de mest høythengende anerkjennelse en norsk jazzmusiker kan få det å innta Vossevangen i palmehelga med musikken vedkommende sikkert har hatt på lur gjennom et langt liv.

Kolve stakk til Trondheim og jazzlinja allerede i 1984 og har for sikkerhets skyld blitt værende ved Nidelvens bredd. I åra som har gått siden den gang har han jobba med alt og alle fra Lava til Mezzoforte, Mambo Companeros, Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen. Kolves usedvanlige allsidighet har gjort han ettertrakta overalt som sidemann. Han har også fått tid til å lage to skiver under eget navn, «My Direction» (2009) og «Further Directions» året etter.

Kanskje er det Kolves voldsomme allsidighet som både har gjort han så ettertrakta som sidemann, men som samtidig har det gjort det vanskelig for han å få den oppmerksomheten han så avgjort fortjener? Kvaliteten både som tenor- og sopransaksofonist står det i alle fall ikke på – i mine ører er han en av våre aller sterkeste og mest distinkte stemmer.

Det får vi kanskje det aller beste provet på hittil i Kolves karriere gjennom denne liveinnspillinga fra Vossajazz den 19. mars for knappe to år siden. Sammen med et håndplukka storlag bestående av pianist Espen Berg, trompeter Mathias Eick, trommeslager Per Oddvar Johansen, bassist Anders Jormin og broder Ivar Kolve på vibrafon, tar Kolve oss gjennom «Interactions», et verk på vel en time bestående av åtte flotte låter.

For meg blir «Interactions» mer ei samling strålende komposisjoner tolka av ypperlige musikanter som har skjønt hvor Kolve vil med musikken sin på et vis som man skulle tro at de hadde vært på turné sammen i åresvis, mer enn et verk. Det gjør meg absolutt ingenting – Kolve & Co tar meg uansett med til vakre og spennende steder med sine nydelige, varme og melodiske ekskursjoner.

Tingingsverk og/eller bestillingsverk har en evne til å bli spilt i alt for liten grad etter at de har hatt sin premiere. «Interactions» har alt i seg som behøves for at det bør bli spilt igjen og igjen – så vakkert og tidløst er det nemlig.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Kåre Kolve med kremlaget han inntok hjembygda Voss med.

Kåre Kolve

Interactions – Live at Vossajazz

Curling Legs/Musikkoperatørene

Kjetil Møster har invitert med seg et stjernelag til en ekskursjon i de friere luftlag.

Saksofonist Kjetil Møster og de nye vennene hans like før energien blei sluppet løs.

Foto: Audun Humberset

Etter en USA-turné i 2014 med bandet Møster, kom Kjetil Møster i kontakt med det spennende Chicago-miljøet rundt bandene Tortoise, Isotope 217 og Natural Information Society. Det betyr et miljø med sterke bånd til både rock, funk, elektronikk, jazz og impro – univers som Møster også har vært tiltrukket av i mange år.

Året etter kom dermed møtet mellom de «to» i stand – i Møsters hjemby Bergen under Nattjazz og seinere tre dager i studio. Nå får alle som ikke var til stede – de som var til stede også sjølsagt – muligheten til å oppleve hva dette møtet førte til. Det både var og er spennende saker i de fleste grenseland.

Sammen med Møster treffer vi bassisten Joshua Abrams, trommeslageren John Herndon og gitaristen Jeff Parker. De har kollektivt unnfanga fem låter – frijazz javel, men med helt klare og strukturerte ideer som fundament. Dessuten er rockeaspektet også klart på plass – alle fire har tatt med seg impulser fra hele sin palett og ut fra det skapt noe helt eget.

Musikken er fri og åpen, men samtidig stort sett melodisk på sitt helt eget vis. Det er fire herrer med lytteegenskaper langt utenom det vanlige vi har med å gjøre og dermed utvikler de melodiske og rytmiske fundamentene seg organisk og på et spennende vis. Interessant og annerledes i et overraskende møte mellom usedvanlige musikanter fra begge sider av dammen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Kjetil Møster – Jeff Parker – Joshua Abrams – John Herndon

Ran Do

Clean Feed Records/cleanfeed-records.com

Rohey er underveis til steder som er vanskelig å sette navn på. Potensialet er enormt og kvaliteten likeså.

Rohey avslutta Bodø Jazz Open på et formidabelt vis.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Tor Hammerø

Det er liksom ingen overraskelse lenger at Rohey, bestående av tangentist og låtskriver Ivan Blomqvist från Sverige, men heldigvis bosatt i Nårje, elbassist Kristina B. Jacobsen fra Bodø – på hjemmebane der altså, Henrik Lødøen fra Brattvåg på Sunnmøre på trommer og Rohey Taalah fra Lindeberg i Oslo, på vokal, gjør strålende konserter.

Egentlig lenge før bandets debutskive «A Million Things» kom i fjor mer enn ante vi som hadde hatt gleden av å oppleve bandet live, at her lå det skjult en skatt som kunne nå uante høyder. Med sin personlige miks av funk, soul, r&b, jazz og gudene vet hva fortalte de oss de hadde all mulig grunn til å ha store ambisjoner.

Nå, etter masse jobber og mye erfaring i både inn- og utland, er Rohey klar for det neste steget. Konserten i Bodø ga oss flere eksempler på materialet til oppfølgerskiva som jeg skjønte ikke er så langt unna og det er mer av det samme egentlig – og takk for det.

I Rohey Taalah har kongeriket nå en vokalist med en personlighet, et trøkk, en energi og en utstråling som er intet mindre enn sjelden og som scener langt utenfor Harald og Sonjas grenser kommer til å juble over i tida og åra som kommer. Hun har alt og hun fremstår som ydmyk og med en livsbejaenhet og sult som kan ta henne, bandet og musikken langt.

Når Rohey så er befolka med tre likesinnede herrer med store talenter og som tydeligvis stortrives sammen, så er mulighetene for at Rohey kan ta nye enorme steg så avgjort til stede. Resten er egentlig opp til dem sjøl, samt store porsjoner flaks må vite. Potensialet er det ikke noe feil med i alle fall. Tøft!

Sverre Indris Joner sammen med Tango for 3, Henning Kraggerud og KORK tar tangoen til nye høyder.

Sverre Indris Joner, Tango For 3, Henning Kraggerud og KORK er intet mindre enn ei kruttsterk pakke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvis noen går rundt og tror at Sverre Indris Joner holder på med Hovedøen Social Club og ikke noe annet, så er dette en utmerket mulighet til å få gjort noe med den villfarelsen. Med «Con Cierto Toque de Tango», som betyr med et visst snev av tango, forteller han oss om sin voldsomme allsidighet og sin evne til å sette også tangomusikken inn i en større sammenheng.

I perioden 19. til 22. januar for to år siden gikk nok en liten, eller kanskje stor, drøm i oppfyllelse for multitalentet Joner som har en nesten leksikal oversikt over alt som finnes av latinsk musikk. Han hadde nemlig fått i oppdrag både å skrive og arrangere musikk for kvartetten med det logiske navnet Tango for 3, fiolinsolist Henning Kraggerud og sjølveste KORK, og i løpet av denne januarhelga blei altså drømmen en realitet og nå kan alle vi andre også få ta del i den.

Både som komponist, arrangør og pianist framstår Joner som en voldsom autoritet innenfor dette feltet. Jeg skal ile til å innrømme at dette ikke er det musikkuttrykket jeg kan mest om, men for mitt sanseapparat låter og klinger det så tangosk og så respektfullt overfor tradisjonen som vel mulig, samtidig som Joner har satt sitt eget bumerke på sluttresultatet.

Det har han sjølsagt fått utmerket hjelp til fra blant andre bandoneonist Per Arne Glorvigen, fiolinistene Odd Hannisdal og Henning Kraggerud og ikke minst uslåelige og allsidige KORK til å lose i mål.

Et visst snev av tango er altså den norske oversettelsen av tittelen. For meg er det mye mer enn et snev – det er tango i mange former og utgaver og med Sverre Indris Joners umiskjennelige klo over det hele. Flott, sterkt og originalt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Sverre Indris Joner & Tango For 3 – Henning Kraggerud – The Norwegian Radio Orchestra

Con Cierto Toque de Tango

Lawo Classics/Musikkoperatørene